Setrane er knytt til gardar nede i bygda. Det var enklare å ta med buskapen opp på setra på seinhausten for å nytte fôrressursane som var samla gjennom sommaren, enn å køyre fôret den lange vegen heim. Dei reiste til setra i fyrste halvdel av november og var der til ut i februar. Vintersetring var spesielt for Gudbrandsdalen, og det er ingen stad det har vore drive i så stort omfang som her i området. Den spesielle tradisjonen med vintersetring («vinterlego») heldt seg til 1930-talet.

I skisseboka Munch hadde med til Vågå i 1895 finn vi mange og varierte teikningar. Her er det kartskisser, blomster og trær, hytter og griser, og portrettet av Peter Munch Tronhus, søskenbarnet til faren Christian. Ei av skissene syner fjellandskap med seterbu som har klar likskap med dei store låvane vi finn på setrene her i Sjodalen.

Kjelde: Engen, Lauritzen og Øvsteng, Sjodalen – Frå fangst til fritid, 2000.

MOUNTAIN FARMING IN SJODALEN

Sjodalen is renowned for its mountain farming traditions, and its many large farmhouses form part of the farms down in the village. Bringing the livestock up into the mountain in late autumn to make use of the feed harvested throughout the summer was easier than to carry the feed the long way back to the main farm. It was common to leave for the mountain farm in early November and stay until mid-February. Winter mountain farming was a tradition almost exclusive to Gudbrandsdalen, and was not practised to the same extent anywhere else. It was called “vinterlego”, and continued until the 1930s.

The sketchbook Munch brought to Vågå in 1895 comprises a wide variety of drawings – maps, flowers, trees, cabins, pigs and the portrait of his father Christian’s cousin, Petter Munch Tronhuus. One of the sketches is of a mountain landscape with a farmhouse very similar to the large barns found at the mountain farms here in Sjodalen.

Source: Engen, Lauritzen og Øvsteng, Sjodalen – Frå fangst til fritid, 2000.