Edvard Munch bar alltid med seg ei skissebok, også på vandringa til Vågå i 1895. I skissebøkene kjem vi nær kunstnaren. Mange skisser innbyr til å fantasere rundt situasjonen dei har blitt til i. Grafikk og maleri er stort sett «atelierprodukt», mens skissebøkene har vore med overalt og fangar inspirasjonsaugeblikk.

I skissebøkene får vi sjå møte med menneske, vi er med på hendingar, dei syner kva som har gjort inntrykk på kunstnaren og fanga merksemda hans. I desse små, hendige notatbøkene finn vi alt frå skisser, teikningar, hugselappar, notat og kartkommentarar. Munch var ikkje spesielt oppteken av å dokumentere kvar han hadde vore, det var opplevingane og inntrykka som betydde noko. Da spelte menneska hovudrolla.

Kjelder: Munchmuseet.no. emunch.no (https://munch.emuseum.com/no/articles/24309/om-edvard-munchs-skisseboker)

THE SKETCHBOOK AS TRAVEL COMPANION

Edvard Munch always carried a sketchbook, also on his walk to Vågå in 1895. These are books through which we get close to the artist, and where the narrative often is left to the imagination. Prints and paintings tend to be “studio produced” works, whereas sketchbooks are carried everywhere and capture moments of inspiration.

We get a glimpse of the people he met and events that took place, and an insight into what made an impression on the artist and grabbed his attention. These small, handy notebooks comprise everything from sketches and drawings to checklists, notes and map references. Munch is not particularly concerned with locations; to him, it is the experiences and impressions that are important. It is the people who take centre stage.

Sources: Munchmuseet.no. emunch.no (https://munch.emuseum.com/no/articles/24309/om-edvard-munchs-skisseboker)